Hjem / Nyheter / LHK-90s damespiller Mari Karenersen (18):

LHK-90s damespiller Mari Karenersen (18):

Skrevet

Dommer under Baldus Cup
Dommer og damelagspilleren Mari Karenersen (18) skulle uansett tilbringe helgen i Mjøsbyen Lillehammer. Hun skulle se lillesøster spille Baldus Cup. Arrangørklubben ble glad og overrasket da hun meldte seg til tjeneste.

For sportslig leder av Baldus Cup ringte tilbake til den unge dommeren fra LHK-90, var kjempehappy og spurte sporenstreks om hun ikke kunne få med seg flere. Dommere var noe han trengte flere av.

– Desverre kunne ikke flere, så jeg dømmer alene, sier Mari.

Vi treffer Mari på lørdagen. Hun har nettopp dømt lillesøster Ida (13) og hennes Skedsmo HK J12 i en kamp mot Oppsal HK. En tett kamp med mange situasjoner. Men Mari og hennes makker holdt tungen rett i munnen.

– Tror det var en overraskelse for alle at jeg var satt opp i en av Skedsmos matcher, jeg sa det ikke til noen av Skedsmo-jentene, smiler Mari, som selv spilte for Skedsmo før hun byttet klubb til Lillestrøm.

Mari blir bare mer og mer fascinert av dommergjerningen. Det er spennende, utfordrende og lærerikt. Helt siden hun var 12 har hun vært interessert, forteller hun. Men det var først for to år siden at det ble dommerkurs på henne. Siden har hun dømt, trent og spilt.

Akkurat nå får hun ikke spilt så mye for damelaget. Hun har et vannskelig brudd i hånden og har båret gips i flere måneder. Et resultat av et fall under en match hun dømte forøvrig.

– Vi får se om hånden blir bra nok til å spille mer. Men uansett vil jeg dømme. Så mye som mulig, sier Mari.

18-åringen fra Skedsmokorset skulle først dømme 12 kamper på Baldus Cup. Men det blir minst to til. Og Mari håper også hun får noen av sluttspillmatcjene i J12 og J13. Og det kan godt skje. For sammen med makkeren sin, som hun aldri hadde truffet før hun kom til Lillehammer fredag, har hun dømt godt og med myndighet. Blant annet måtte hun snakke til en trener som ikke snakket så pent til sine egne spillere.

– Det går bra. Stort sett er både spillere og trenere greie, selv om de ikke alltid er enige i avgjørelsene mine, sier hun.

18-åringen, som er russ av året og snart kan satse på en karriere som kokk også, forklarer gjerne hva det er med dømmingen som hun setter mest pris på.

Det er gøy. Dessuten er det lærerikt og utviklende. Alle spillere fortjener en rettferdig kamp og det er mitt mål å gi dem det. Når du har spilt selv, slik som jeg, har du møtt mange dårlige dommere. Men du har også møtt gode. Det å ta med seg erfarfingene fra dem og utvikle deg selv som dommer, er noe jeg liker godt, avslutter Mari.

Top