Hjem / Nyheter / Treneren oppsummerer sesongstarten

Treneren oppsummerer sesongstarten

Skrevet

– Jeg er godt fornøyd, men vi har mer å gå på, sier trener Lars om tiden som er gått siden sist vi intervjuet ham.

Da var det juni, sommer og treningssamling på hytta til Linda. Nå er det oktober, høst og klubbkveld i Skedsmohallen.

– Kan du si litt om hvordan du synes at sesongoppkjøringen har vært?

– Jeg synes den har vært god. Den har kanskje variert litt. Noen treninger er blitt avlyst på grunn av andre arrangementer. Det er også noen ganger jeg ikke har kunnet være to steder samtidig og derfor ikke har fått fulgt dem. Men jeg synes kontuiniteten i arbeidet vi har lagt ned har vært OK. Jeg føler også at det ikke er gått så verst fordi vi har fått brukt treningssalen. Det er faktisk en del vi kan gjøre i en treningssal og som salen egner seg spesielt godt for.

– Dere har fått gjort det dere skal?

– Ja, jeg synes stort sett at har vi gjort det.

– Hvordan vil du beskrive seongstarten sportslig?

– Sportslig har det vel vært «på det jevne». Jeg har ikke fått vært med på så mye, men har fått rapporter. Den første seriekampen tapte vi. Seieren i Umbro Cup var grei. Vi kunne kanskje fått en bedre start, men jeg har tro på at vi kan gjøre det bedre når vi har fått litt flere kamper i bena. Det har nok kanskje vært litt lite kamper. Nå får vi flere tette kamper fremover. Vi skal også spille treningskamp mot Enebakk. Dessuten har jeg tro på at større kontuitet rundt treningene vil virke positivt.

– Hvordan fungerer laget sosialt?

– Vi sliter kanskje litt med det. Vi har en vei å gå der. Det blir av og til to grupperinger på treningene. Det må vi jobbe mer med. Men det er ikke unaturlig at det er slik. Det er ikke gjort på en måned å bygge to lag og to kulturer 100 prosent sammen. Men jentene er positive og fine, så vi skal få til det.

– Noe du er misfornøyd med da?

– Nei, ikke i utgangspunktet. Vi kan nok jobbe noe mer med intensiteten på treningene. Du skal komme for å trene, ikke for å bli trent. Noen er 100 prosent konsetrerte og jobber hardt hele treningen gjennom. Andre gjør ikke det like mye. Det er et mål for meg å få mer med de som ikke er fullt så ivrige. Ellers er treningsfremmøtet OK. Jeg merker meg at det er de samme som kommer hver gang. Men det er en ganske stor andel av spillergruppen som møter frem på treningene. Det er bra. Dette med intensiteten er forøvrig det viktigste av alt. Holde trykket oppe og ha fokus å det vi skal gjøre. Det er en del av utfordringen med det å trene yngre lag, men det er noe av det vi må jobbe med for å få til.

– Hvordan er du fornøyd med støtteapparatet rundt laget og foreldregruppa da?

– Linda og Ole-Martin gjør en kjempejobb. De er utrolig dyktige. Det er veldig mye praktisk som må gjøres rundt et lag, og de sørger for at det blir gode arbeidsforhold for jentene og meg. Foreldrene synes jeg også gjør en god jobb. Jeg ser at de er ivrige og at mange er med på kampene. Det er viktig å følge opp døtrene sine og backe dem opp i den fasen de er i som håndballspillere nå.

– Hva er du mest fornøyd med?

– Overgangsspillet vårt. Trekkene og de faste mønstrene. De begynner å sitte. Men vi må ha tempo i ballen først. Det er det ikke alltid vi klarer før vi begynner med noe.

– Hva er utfordringene?

– Det er mange spillere med mye potensiale. Det å skape en god treningskultur blir viktig. Det tar tid, det kan ofte ta flere sesonger, men er noe vi må jobbe mye med. Så må vi få litt mer kontinuitet i treningsarbeidet. Det har vært litt for mye frem og tilbake, spesielt på fredagene. Nå trener vi i hall fra 19 til 20. Det er bedre. I tillegg jobber vi med å få til noe mer tid i hall. Jentene har ikke så mye halltid som de burde ha. De burde hatt mer. Ideellt sett.

– Hva er planene fremover?

– Vi vil trene mye og variert. Ha mer utholdenhetstrening. En del av spillerne har noe å gå på kondisjonsmessig. Men det blir også viktig å holde gleden ved like hos jentene, det å få alle til å føle at håndball fortsatt er gøy.

– På lengre sikt?

– Du tenker på det jeg har sagt om interregional serie, Spar-serien? Ja, det er et mål for oss. Men da må vi ha kontinuitet i treningsarbeidet. Vi kan ikke delta i den serien dersom vi ikke har det rette grunnlaget.

– Det er ambisiøst?

– I utgangspunktet, ja. Spar-serien er for lag som vil og kan – og som er gode. Men jeg mener Spar-serien er et realistisk mål for jentene.

– Det er din første sesong i LHK-90. Hvordan har møtet vært?

– Bra. Det er en godt drevet klubb. Det er mange ivrige, flinke mennesker i og rundt klubben. Det er bra fasiliteter i Skedsmohallen. Med hall, treningssaler, vektrom etc. Og det er mange spillere. Jeg synes det er viktig at LHK-90 jobber for å beholde bredden og ikke bare blir en klubb som satser på de aller beste.

– Du trener også to andre lag. Kan du si litt om dem?

– Ja. Jeg trener også J13 i LHK-90. Det er en gruppe på 30 spillere. Vi har 3 lag i regionserien. Vi har delt inn i to treningsgrupper. Det har vi gjort fordi det er praktisk og fordi det er enklere å ha oversikten. Det har fungert bra. I tillegg trener jeg et guttelag. Det er regionslaget i 17 års klassen. De er de beste spillerene i årsklassen i Oslo og Akershus og er tatt ut for å spille NM. Det er klart at det er forskjell å trene dem. Det blir noe helt annet. Spillemessig er det mer trøkk, kraft og av og til nesten en annen idrett. Men jeg setter like mye pris på å trene jentene. Som trener er det spennende å trene alle de tre lagene jeg har.

– Det blir mye håndball på deg i løpet av en uke?

– Ja, når det også er en de av jobben min på dagtid, blir det nok.

– Hvor mange timer?

– Med jobben blir det fort 50-60 timer.

– Da spiller du også litt selv?

– Nei, da spiller jeg ikke selv. Da trener jeg andre. Jeg prøver å holde meg litt i form. Men det er ikke alltid jeg får trent så mye.

– Det har vært meningen at du denne sesongen skulle ha en hjelpetrener med deg på J15. Hva er status?

– Det står vel ganske stille. Både sportslig utvalg og styret har jobbet mye med å få på plass en trener. Jeg tror faktisk at de har vært i kontakt med 30-40 stk. Men det er ikke lett. Særlig vanskelig er det å få en kvalifisert trener. Alle klubber sliter. Jeg har snakket med flere som jeg kjenner. Desverre trener de allerede andre lag. Det er klart at mange av trenerne har kontrakt nå på denne tiden.

– Hvor viktig er det for deg at du får en hjelpetrener på laget?

– Det er veldig avgjørende. Det er en temmelig stor belastning når du er alene. Det påvirker ikke min lyst til å trene jentene. Det vil jeg gjøre uansett. Men det påvirker min evne til å gjøre en god nok jobb. Jeg klarer ikke å gjøre en like bra jobb som jeg ønsker å gjøre når jeg er alene.

Uansett om trenerspørsmålet løses eller ei med det første, ser Lars frem til de neste kampene og resten av sesongen med J91-jentene.

– Søndag er det kamp mot Veitvet. Hva kan du si om den matchen?

– Veitvet vant første kampen. Laget er nok en av de beste i serien sammen med Helset og Sarpsborg og vil nok slåss helt i toppen. Nå har vi møtt Sarpsborg, vi møter Veitvet og skal snart møte Helset. Så vi får sannelig brynt oss i starten. Men skal vi bli gode, må vi spille mot gode lag, avslutter Lars.

Han har tro på at jentene hans kan gjøre det bra fremover og gleder seg til fortsettelsen med J91-jentene.

Møt frem på søndag og hei dem frem!

Top