Hjem / Nyheter / Karoline (16) om å hospitere på eldre lag:

Karoline (16) om å hospitere på eldre lag:

Skrevet

– Si ja når treneren spør
Karoline (16) var fryktelig nervøs og gruet seg første gangen hun skulle spille sammen med jenter som var ett år eldre enn henne. Nå har hun et råd å gi andre spillere som får samme forespørsel.


– Si ja. Du vil ikke angre. Det er ikke så skummelt som du tror. Og dessuten lærer du nye ting ved å spille med eldre jenter.

Karoline er en av J92-spillere som hoppet inn flere ganger på J91 i fjor. 91-laget var skadeforfulgt og hadde få spillere. Trenerne så at Karoline hadde fysikk og ferdigheter som passet som hånd i hanske sammen med de ett år eldre jentene. Det stemte også. Karoline gjorde fine innhopp på laget.

– Det var kjempemoro, sier Karoline i dag.

I LHK-90s sportslige plan heter det at du skal drive individuell spillerutvikling. Det betyr at du skal få trening på ditt nivå og få utvikle deg i forhold til det. Det betyr også at det gis rom for å trene eller spille i årsklassen over.

Tilbudet er for spillere som har gode ferdigheter og som trenerne mener kan utvikle seg videre ved å prøve seg sammen med eldre.

Spillere som får muligheten til å hospitere, sier av og til nei fordi de synes det er skummelt å spille med et nytt, eldre lag. Andre sier «topp» og hopper i det uten å tenke på om de nye lagvenninnene er eldre.

– Jeg gruet meg litt. Var nervøs for å komme alene, Jeg kjente ikke så godt de på J91, Men J91 er kjempehyggelige. De var ikke overlegne i hele tatt. Tvert i mot var de flinke til å ta i mot meg som var ny.

– Er det stor forskjell fra å spille med ditt eget lag?

– Du kjenner veldig godt spillerne på det laget du trener sammen med til vanlig. Du vet hva de tenker og hva de gjør ute på banen i ulike posisjoner. Derfor er det litt forskjell med en gang. Du må venne deg til de nye lagvenninnene dine.

– Har du noen flere råd til andre spillere som får mulighet til å spille med eldre lag?

– Prøv å være åpen og utadvendt. Ikke snu deg bort. Og spør om ting du lurer på,

Vi møter Karoline under Partille Cup i Sverige. Hun sitter i LHK-teltet og slapper av sammen med lagvenninnene. De skal snart ut i en ny kamp. Det går i ett i solsteken midt i Gøteborg sentrum.

– Det er kjempemoro. Det er varmt og godt. Vi har fått med oss tre nye jenter på laget. Nå spiller vi oss sammen og blir bedre kjent. Vi har det fint.

– Hvordan er det gått?

– Vi har tapt tre kamper, men vi har spilt ok, til tider veldig bra.

Karoline elsker håndball. Hun har på det meste trent 4-5 ganger i uken. Vanligvis er det tre ganger. Hun kommer til å fortsette å spille håndball, og vil bli så flink som mulig, men hun er spent på hvor mye tid skolen tar. Hun skal starte på videregående nå.

– Jeg har noen tanker om hva jeg vil gjøre når jeg blir voksen. Så jeg må se det litt an i forhold til det, sier hun.

– Hva skal du bli?

– Jeg har lyst til å utdanne meg til veterinær. I alle fall har jeg bestemt meg for å jobbe med å hjelpe andre, enten dyr eller mennesker, det er viktig for meg, sier 16-åringen.

– Hvem er Karoline når hun ikke spiller håndball eller går på skole, da?

– Da er jeg med venner eller er sammen med familien min. Jeg er et familiemenneske. Kan godt tilbringe helgen med dem. Å sitte hjemme fredag kveld, gjør meg ingen ting, ler den blide Lillestrøm-jenta, før hun går og forbereder seg til en ny kamp i den røde og blå LHK-drakten.


Top